VÅLER KIRKE
I
ØSTFOLD


ENGLISH
DEUTSCH
DETALJERT OM KIRKEN


Våler kirke i festskrud på konfirmasjonssøndagen 1998.


Våler kirke i Østfold ligger vakkert plassert ved det gamle høvdingesetet Fledsberg. Terrenget er åpent jordbruksland omgitt av lave skogkledde åser og en liten elv nær kirken.
Kirken er bygd i romansk stil, trolig mot slutten av 1100-årene. Den er ikke stor og prangende, men en solid brukskirke som har vært bygdefolkets gudshus i 800 år. Blant inventaret er mye av stor kulturhistorisk verdi, enkelte gjenstander er blant det beste i landet.
Denne kirken er vel neppe den første i Våler, men utgravningen i 1962 kunne ikke påvise at det har stått noen eldre kirke på samme sted. Kirkegården er anlagt rundt kirken og omgitt av et steingjerde fra 1854.



Våler kirke i Østfold sett fra sydvest.


Kirken er bygd på leirgrunn med et fundament av stein. Veggene er murt opp vesentlig av bruddstein med kalkmørtel. Til hjørnene og portalene er steinen noe tilhugget.

Kirken har gjennomgått mange forandringer. Sydportalen i skipet - konturene er ennå synlige - blemurt igjen allerede i middelalderen. Korbuen var opprinnelig 1,5 m bred og ble utvidet til 3,8 m i 1714. Vestportalen hadde samme bredde som korbuen inntil vestveggen ble revet i 1867.
Nytt våpenhus ble reist samtidig, med plass for utvidet orgelgalleri. Ved samme restaurering ble vinduene i skipet og koret også utvidet.
Kirken hadde tårnrytter og våpenhus allerede i 1620. Sakristi er omtalt i 1821, men nytt ble bygd i 1867. Himlingene i skipet og koret og takkonstruksjonen er fra reparasjonene i 1714.
Under den siste store reparasjonen i 1961-63 ble vinduene i nordveggene i skipet og koret murt igjen. Kirken fikk nytt gulv og sakristi, våpenhus og gavlene fikk ny panel. Vedovnene ble fjernet og elektrisk oppvarming installert.

I middelalderen hadde kirken sitt hovedalter - trolig viet til Jomfru Maria - i koret. Et sidealter, omtalt som "korsalteret", var plassert omtrent der prekestolen står nå. Dagens interiør er preget av 1600 og 1700-årene. Kirken hadde faste benker allerede fra 1500-årene av. Altertavlen er en gave fra Sogneprest Peder Hansøn Prydz og hustru Karen Olsdatter i 1636. Prekestolen er fra samme år.
Døpefonten med himling er fra 1697. I 1791 fikk kirken sitt første orgel. Fra samme periode er også malerien på nordeveggen i skipet.



Interiør. sett fra vest


Altertavlen
fra 1636 har malte felter med nattverdinnstiftelsen og oppstandelsen. På venstre side av korsfestelsesbildet står evangelisten Matteus med sitt symbol engelen, og Lukas med oksen. På høyre side evangelisten Markus med løven og Johannes med ørnen. Disse skulpturene sammen med Moses og Aron (på høyre og venstre side av nattverdbildet) er blandt de beste i norske kirker.
Alterbordet er antagelig fra 1867 og altertavlens innramming er fra 1960-årene. Den gamle alterringen fra 1714 ble erstattet med en ny ved restaureringen i 1867.



Altertavlen fra 1636.


Prekestolen
Prekestolen, som også er en gave fra Peder Hansøn Prydz, har himling og er 6-kantet med utskjæringer på hovedfeltene. Vi finner de fire evangelister og latinske bibeltekster. Stolen hviler på en søyle utformet som en mannsfigur (Samson) og antagelig fra 1600 årene.

Døpefonten
Døpefonten fra 1697 er vakkert utskåret med dyrekloføtter. Himlingen er 8-kantet som døpefonten og har akantusranker på sidene og en kristusfigur på toppen. Dåpsfatet er av messing og antagelig laget i Nürnberg på 1500-tallet. I bunnen er en fremstilling av Marias bebudelse.

Orglene
Kirkens første orgel, et skap-orgel med 8 registre, ble kjøpt brukt i 1792 fra Abildsø gård ved Oslo. Det er sannsynligvis bygget i 1786 av skolelærer og klokker (degn) Niels Samuelsen Dæli i Nes på Hedmark. Orgelet ble plassert på et galleri over alteret. Dette galleriet ble fjernet i 1867 og orgelet flyttet til galleriet i vest.
Senere ble et nytt orgel gitt som testamentarisk gave av Else Mansdatter Kobbel (1868). Dette ble bygget av Amund Eriksen, Christiania i 1868 og plassert på galleriet i vest. I 1946 ble begger orgler erstattet av et hammondorgel.
Ved restaureringen i 1960-årene kom begge orgler tilbake til kirken. Orgelet fra 1781/86 ble plassert i koret og orgelet fra 1868 på galleriet. Orgelet på galleriet ble restaurert i 1977 og utbygd fra 4 til 8 stemmer.

Krusifikset
På alteret står et krusifiks laget i Limoges i Frankrike på midten av 1200-tallet. Det ble funnet under utgravningen i 1961 omtrent der prekestolen står. Krusifikset, som var sterkt skadet, er restaurert med nytt trekors. Det er i emaljert messing. På korsarmene og nederst på korset har det vært steiner, antagelig av farget glass. Disse mangler nå.
Fra samme periode er et krusifiks av tre som nå er i Universitetets oldsaksamling.



Maria bebudelse.


Maleriene
På skipets vest- og nordvegger henger malerier fra slutten av 1700-årene. Maleriene var tidligere en del av galleriets brystning og har disse motiver: Utdrivelsen fra paradis, Jakobs drøm, Isaks ofring, de fire evangelister, Jesu fødsel, Jesus hudflettes, Jesu tornekroning, Pilatus på dommersetet, korsfestelsen, oppstandelsen og Kristi himmelfart.

På søylene under galleriet henger to treskulpturer, St. Peter med nøklene og St. Johannes med kalken.

Den 24-armede lysekronen i skipet og den 6-armede i koret er gaver fra Tora Erlandsen i 1931 og 1934.

Salmetavlen, antagelig fra 1780, er blant de eldste i landet.
En skinntrukket stol fra siste halvdel av 1600-årene er senere påmalt i 1754.

Kirkeklokkene
Et klenodium de færreste får se, er den romanske klokken, trolig støpt før 1160. Men vi kan høre den, sammen med klokken fra 1799. Sistnevnte er 55 cm høy, har en diameter på 73 cm. og er støpt av Borger Riise, Tønsberg. Den eldste klokken er 58 cm høy og 63 cm i diameter

Tekst og Foto; for Våler menighetsråd; Harald Sandbæk, 1999.


[Opp] [Orgel] [Historikk] [Kirken} [Prosjekter] [Reportasjer] [Gave] [Takk] [Tilbakemelding] [Restaureringen]