Det er smukt og kosteligt at høre
at man Gud sin lebers plikt mon gjøre:
De dyp' avgrunder,
de grønne lunder
skal Herrens vunder
hver tid og stunder utføre.

Om seg folk anstille vil så slemmer
Guds navn slet at tie still og glemme.
så skal dog stene
og tørre bene
ei være sene
hans Navn det rene at fremme.

Ja, før Gud sin ære skal forlise,
før skal hav og grummen hval ham prise,
samt og tanteien
som løper leien,
stenbit og seien
og torsk og skreiene og nise.

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om folk forsvimler,
i Herrens himler
utallig vrimler
som slår på Cimler hin Søde.

Skulle Herren fattes bram og svenne?
Se, ti tusind står for ham og tjene,
ja tusind gange
ti tusind mange
hvis smukke sange
med klang kan prange der henne.

Ti for Gud skal alle kne seg bøye,
de som bor i himlene hin høye,
og de på jorden,
i sør og norden,
samt djevlers orden
som dømt er vorden til møye.

Høyen hall og dypen dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike. Hvert bjerg og tinde
skal slett forsvinne,
men Herrens minne
til tusind sinne skal stige.