SALMER FRA NORSK SALMEBOK

© Verbum
(Andaktsbokselskapet)
Oslo, 1985

For de salmer som ikke er "falt i det fri", er det gitt tillatelse fra rettighetshaver/e til å legge tekst/melodi ut på disse sidene. Rettighetshaver/e er da angitt under salmeteksten.


Δ

TEGNFORKLARINGER

etter et årstall viser at teksten / melodien i større eller mindre grad er bearbeidet. Når det ikke står årstall etter firkanten, har bearbeidelsen skjedd under arbeidet med Norsk Salmebok. Δ foran et navn vil si at forfatterskapet er usikkert, men teksten / melodien har tradisjonelt vært knyttet til dette navnet.


056 T B. S. Ingemann 1850
M Breslau 1842




Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang; aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født!








222 T N. F. S. Grundtvig 1843, 1853
O Oversatt 1979
M Henrik Rung 1859




Den korte natt som jorden svaler, er fylt med sang av nattergaler, og alt hva Herren kaller sitt, kan slumre søtt og våkne blidt, kan drømme skjønt om paradis og våkne til vår Herres pris.

Det ånder himmelsk over støvet, det vifter hjemlig gjennom løvet, det lufter liflig under sky. Nu åpnes paradis på ny, og yndig risler ved vår fot en bekk av livets klare flod.

Alt skapes av den Ånd som daler, alt virkes av den Ånd som taler, den Ånd som skjenker lys og trøst av kjærlighet med sannhets røst i Ordets navn som kom til jord og seierrik til himlen fór.

Våkn opp, all jordens dype toner, til pris for menneskets forsoner! Kom sammen, alle tungemål, i takkesangens offerskål! Og juble her ved Herrens bord nu, menighetens glade kor!

I Jesu navn da tungen gløder hos hedninger så vel som jøder; i Jesu-navnets offerskål forenes alle tungemål. I Jesu navn skal tone da det evige Halleluja!








223 T N. F. S. Grundtvig 1853 / ⋅
M Ludvig M. Lindeman 1862




Kjærlighet er livets krone, kjærlighet er lysets glans. Derfor sitter på Guds trone Jesus nå med strålekrans, han som lyset er og livet, har for oss seg selv hengivet, han forblir og lever ved Guds, sin Faders kjærlighet.

Kjærlighet er lovens fylde og fullkommenhetens bånd, den er hva vår Gud vi skylder, den er frukten av hans Ånd. Derfor med Guds-kjærligheten vokser opp om kapp Guds-freden. Vi skal også bli ved den ett med sjelens beste venn.








268 T Petter Dass 1698
O Gustav Jensen 1909
M Norsk folketone (Romedal)




Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde. Om slekter svimler - blant stjernestimler i høye himler utallig vrimler Guds grøde.

Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike, hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne, som solen skinne, Guds rike!








270 T Ignaz Franz 1771
O Kari Lavik Mason 1920 / Trygve Bjerkrheim 1954 (v.2.)
M Sagan 1772 / Wien 1774




For din hvite trone står syngende den store skare, hilser evighetens år, frelst fra jordens nød og fare. Mektig bruser sangens lyd: Hellig, hellig, Herre Gud!

Himmelriket med Guds ord sine grenser vidt utvider, favner hvert et folk på jord, stunder mot de sæle tider da, o Jesus Krist, for deg hvert et kne skal bøye seg.

Hellig Ånd, med lys og makt, ett med Faderen og Sønnen, kom som Jesus selv har sagt, styrk oss troen, håpet, bønnen! Fyll hver fattig sjel som tror, med den kraft som i deg bor!


O © Trygve Bjerkrheims litteraturfond,
Lunde Forlag







272 T Reginald Heber 1826
O Gustav Jensen 1915
M J. B. Dykes 1863




Hellig, hellig, hellig! synger helgenskarer, kaster sine kroner for dine føtter ned. Englehærers jubel oppad mot deg farer, du som var og er og evig bliver ved.

Hellig, hellig, hellig! Lyset er ditt rike, intet urent øye kan se din herlighet. Ene du er hellig, ingen er din like, full av makt og renhet og av kjærlighet.

Hellig, hellig, hellig! Herre Gud allmektig, jord og hav og himmel, se alt skal prise deg! Hellig, hellig, hellig! Nådefull og prektig, Fader, Sønn og Ånd, all ære være deg!








274 T H. F. Lyte 1834, etter Salme 103
O Karl Marthinussen 1939 / ⋅ 1973
M John Goss 1869




Farne ætters ly og verge var vår Gud av evighet. Gjennom nød vil han oss berge, grenseløs i trofasthet. Halleluja, halleluja - evig er hans majestet.

Englers hær i høye himmel, lovsyng ham, vår Gud og Far, sol og måne, stjerners vrimmel, alt som er og blir og var! Halleluja, halleluja - toner alle helgners svar.


T © H. F. Marthinussen /
Per Lønning








278 T Calvin Laufer 1931
O Trygve Bjerkrheim 1954
M Köln 1623 / R. Vaughan Williams 1906




Du fyller himmel, jord og hav, og evig er din herskerstav. Halleluja, halleluja! Dog, hvor de møtes, dine små, der lar du nådens trone stå. Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja, halleluja!

Vår sjel seg løfter over jord og synger med i himlens kor. Halleluja, halleluja! Vi tilber deg i hellig skrud, du er til evig tid vår Gud! Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja, halleluja!


T © Calvin Laufers arvinger
O © Trygve Bjerkrheims litteraturfond,
Lunde Forlag







299 T Martin Rinckart 1636 (1630?), etter Sirak 50, 29-32
O B. C. Ægidius 1717 / ⋅
M Johann Crüger 1647/Senere form




Den evig rike Gud, han oss fremdeles unne sin glede og sin fred! Han give at vi kunne i nåden alltid stå, og hva oss enn skal skje, få hjelp i nød og død, til sist hans åsyn se!

Gud Fader og Guds Sønn og deg, Guds Ånd, skje ære! Din skapnings lov og pris skal vi for tronen bære! Velsignet Guddom, du som var og er og blir vi deg i ydmykhet vårt takkeoffer gir.








303 T Ludämilia Elisabeth 1682
O Birgitte Kaas-Huitfeldt 1734 / W. A. Wexels 1840 / ⋅
M Ludvig M. Lindeman omkr. 1860




Sørg for legem og for sjel til min livsvei ender, jeg dem trygt i ve og vel gir i dine hender. Sørg, o kjære Gud, især for mitt hjertes tanker, at de, hvor som helst jeg er, aldri fra deg vanker!

Sørg for at jeg dine ord tro til døden lyder, av min dåp og Jesu bord alltid kraften nyter! Sørg for all vår øvrighet og for dem som lærer, hver som på sitt arbeidssted dagens byrder bærer.

Sørg for meg når opp jeg står og til arbeid stunder, når jeg til min hvile går og mitt øye blunder. Sørg du for mitt kall og stand, hånd og munn og hjerte, for den gjerning som jeg kan, for min fryd og smerte!

Sørg for gods og hus og hjem, for mitt navn og ære; heller ikke korset glem, som jeg her må bære! Sørg for meg hver stund, hvert sted på min ferd her nede. La meg så herfra i fred fare til din glede.








307 T B. S. Ingemann 1845 etter Salme 36, 6-10
M J. P. E. Hartmann 1852




Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud, som havenes dyp dine dommer. Til frelsen fører du sjelene ut, og skapningens sukk ihukommer.

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud, hvor menneskebarnene bygger. I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut, vi skjuler oss i deres skygger.

Du kveger i ørknen den tørstende sjel, du berger den bevende due. Hos deg er livets, det evige vell, og lys i ditt lys skal vi skue.








308

Rettigheter ennå ikke klarert








331

Rettigheter ennå ikke klarert








389

Rettigheter ennå ikke klarert








416 T Christian Richardt 1867
M C. E. F. Weyse 1838




Aldri redd for mørkets makt! Stjernene vil lyse; med et Fadervår i pakt skal du aldri gyse.

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller.








418 T Elias Blix 1875
M Antwerpen 1540 / Norsk folketone (Sunnmøre)




Min Jesus, sannings stjerna, lys opp min mørke veg! Mitt hjarta vil så gjerna få fylgja etter deg. Du lyser enn i verdi som før frå Betlehem. Ver du mitt ljos på ferdi, til heim med deg eg kjem!

Min Jesus, gjævast givnad, min eignalut og skatt! I all min gang og livnad meg støtt for auga statt! Som vesle blomen trugen ser opp mot sol og dag, til deg så vender hugen, til deg kvart andedrag.

Min Jesus, Sarons lilja, bløm fagert opp i meg! Lat ingen ting meg skilja og riva bort frå deg! Du vintre i Guds hage, min kjære Herre Krist, unn også meg den lage å veksa som din kvist!

Du til di grein meg sette alt i min fyrste vår, med livsens dogg meg vætte, gav sol og signa år. Du vil og vokster gjeva alt til min siste slutt: lat meg i deg få leva, i deg få anda ut!








570 T Johann Franck omkr 1650 etter Salme 100
O Johannes Smemo 1964
M Tysk melodi 1676 / Uppsala 1689




Vi er hans, han gav oss livet, kalte oss av intet frem, i sin Sønn han har oss givet barnerett og faderhjem, og til himmelgleden sin fører han oss engang inn.

Gå da inn i Herrens tempel! Full av fryd er denne gang. Følg det himmelske eksempel: Fyll hans helligdom med sang! Han er trofast, mild og sterk, evig står hans ord og verk.


O © Marie Smemo







586 T B. S. Ingemann 1822
M Johann Rudolph Ahle 1664 / Wolfgang Karl Briegel 1687




Herre, vær oss evig nær! Vær oss nær når solen rinner, og når sol og stjerneskjær i den dype natt forsvinner! La din Ånd ei fra oss vike til vi ser deg i ditt rike!








663 T Christian Richardt 1885
M Ludvig M. Lindeman 1871




Hjelp oss på de trange stier, støtt oss i de bratte lier, sval oss under dagens brann! Vokt oss på de glatte stene, trøst oss, skal vi gå alene, du som alltid vil og kan!

Gi at deg vi følger efter, styrk de små, de svake krefter, bøy vår vilje, smelt vår tross! La ditt navn i hjertet brennes, så ved deg vi her må kjennes, og du hist må kjenne oss!








669 T J. N. L. Schjørring 1854
M H. S. Thompson omkr. 1840





Kjærlighet fra Gud som en yndig brud kommer smykket til oss ned. Lukk kun opp din favn, kom i Jesu navn, himlen bringer den jo med.

Kjærlighet fra Gud er det store bud, er det eneste jeg vet. Bli i kjærlighet, og du har Guds fred, for Gud selv er kjærlighet.








670 T Jacob Paulli 1878 / ⋅
M J. P. E. Hartmann 1870




La arbeidet signes ved bønnens sterke dåp! Den lutrer hver lengsel og løfter hvert håp. Når soldagen gryr, når kvelden bryter frem, send bønnens hvite due med bud fra deres hjem! Hvor bønnen får makt, står Guds engler på vakt.

Gud signe dere begge til livets sol går ned! Det lyser på veien at Gud er kjærlighet. Han føre deres fot til kongeborgen hen, hvor ingen som møtes, skal skilles igjen, hvor alt er fullbrakt ved Guds kjærlighets makt.








674 T Ronald Fangen 1940
M Anfinn Øien 1967




Bare du er kjærligheten, bare du er evig god. Du har gitt ditt liv som offer, du har kjøpt oss med ditt blod. Lær oss, Herre, offergleden! Gi vårt hjerte trofastheten! Du som ikke kjente svik, gjør oss deg, du sterke, lik!


M © Anfinn Øien







698 T Anders Vassbotn 1893
M Per Steenberg 1923




Å leva, det er i livet å finna det største verd; å leva, det er å vinna til sanning i all si ferd.

Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav; å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av.


T © Arnljot Drabløs







706 T Bernt Støylen 1917
M Melchior Vulpius 1609




Sin kjærleik Gud oss sender i Sonen, Jesus Krist. Dei som ei honom kjenner, har ljos og lukke mist.

Vår Herre gav oss livet og lukka dag for dag. Kva har me andre give av ljos og hjartelag?

Han gav oss nådedagar, sin rikdom til oss bar. Men mange går og klagar med hugen kald og hard.

Guds munn me skulle vera, hans hand og hjartelag, og Herrens gjerning gjera så lenge det er dag.

Han oss i hug og hender legg kjærleiks kraft og liv, og så han ut oss sender med det som han oss giv.

Det er den største æra som gjevast kan på jord: Guds kjærleiks tenar vera. Då livsens lukke gror.

Då veks den sanne gleda, då vert vår livnad ny, til eingong me får kveda vår lovsong over sky.


T © Bernt Støylen







710

Rettigheter ennå ikke klarert








716 T Olaf Hillestad 1967
M Thomas Haweis 1792 / Samuel Webbe jr. 1853




Du gav din Sønn! I ham ble vi skapt til gjerninger båret av tro. Du frelste i kjærlighet det som var tapt, og brakte nytt liv til å gro.

Vi er ditt verk! Du eier oss, Gud, med alle de goder vi har. Du byr oss forvalte dem etter de bud du gav oss, vår Skaper og Far.

Styrk da vår tro! Tenn håp i vårt sinn, fyll hjertet med kjærlighet varm! Så går vi frimodig til tjenesten inn i ly av din utstrakte arm.


T © Sigrid Hillestad







727 T Rettigheter ennå ikke klarert
O Alfred Hauge 1973
M Rettigheter ennå ikke klarert



Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Vi fridom fekk å bu der, gå og koma, å seia ja til Gud og seia nei. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom.

Vi vil ein fridom der vi er oss sjølve, ein fridom vi kan gjera noko av, der ingen tomleik finst, men rom for draumar, ei jord der tre og blomar kan slå rot. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom.

Og endå er det murar oss imellom, og gjennom sprinkelverk vi tøyer hand. Vårt fangerom er murt av redsle-steinar, og fangeklede er vårt stengde eg. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom.

Å døm oss, Herre, frikjenn oss i domen! I di forlating fridom finst og von. Den rekk så vide som din kjærleik vandrar, til folk av kvar ein rase og nasjon. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom.


O © Møyfrid Hauge







763 T Δ Israel Kolmodin 1694
O M. B. Landstad 1861 / ⋅
M Folketone fra 1500-tallet / Roslagskulla 1693




De fagre blomsterenger og åkrer rad på rad, de grønne urtesenger og trær som skyter blad, hver blomst, hver spire minner oss om å ta imot det lys som alltid skinner fra Gud, vår Skaper god.

Vi hører fugler sjunge med herlig jubellyd! Skal ikke da vår tunge lovsynge Gud med fryd? Min sjel, opphøy Guds ære med lov og gledesang! Han vil oss nådig være som før så mang en gang.

Gud signe årets grøde i alle verdens land! Gud gi oss daglig føde fra jord og hav og strand, og hjelp oss du å dele med andre det vi har, vårt liv, vår jord, det hele er ditt, vår Gud og Far!

Du kjære Herre Kriste, du sol med klarest skinn, la hjerte-isen briste og smelte i vårt sinn! La dine budord følges, og mett oss med ditt ord, la nådens lys ei dølges for oss på denne jord!








765 T Elias Blix 1875
M Ludvig M. Lindeman 1875




Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad.

Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned. Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.

Men stundom kom det kulde på Herrens kyrkjemark. Det var som Gud seg dulde, og borte var Guds ark.

Det var dei mørke dagar, Guds ord var fåhøyrd segn. Og hjarta frys og klagar, det saknar sol og regn.

Så sende Gud sin Ande som dogg på turre jord. Då vakna liv i lande, då grøddest vent Guds ord.

Då er det sæle tider for Kristi kyrkjegrunn. Då lauvast det i lier, då livnar det i lund.

Då ljosnar det i landet frå fjell og ned til fjord. Då losnar tungebandet, då kved Guds folk i kor.

Då skin det over strender som sol ein sumarkveld. Då gløder kring i grender ein heilag altareld.

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår!








871 T Etter 1 Joh. 1, 5-10; 4, 10-11
M Ukjent




La oss elske hverandre liksom Han har elsket oss, vandre i Guds lys, La oss elske hverandre liksom Han har elsket oss, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds kjærlighets lys.

La oss tilgi hverandre liksom Han har tilgitt oss, vandre i Guds lys, La oss tilgi hverandre liksom Han har tilgitt oss, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds kjærlighets lys.

La oss be for hverandre liksom Jesus ber for oss, vandre i Guds lys, La oss be for hverandre liksom Jesus ber for oss, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds kjærlighets lys.








877

Rettigheter ennå ikke klarert








943

Rettigheter ennå ikke klarert