Gudstjenester

I den nye gudstjenesteordningen er det normalt alltid nattverd. KK = kirkekaffe.
13.april	21:00	Påskevandring
15.april	18:00	KONSERT		Åshild S Refsdal / Martin Simensen
22.april	11:00	Familiegudstjeneste	3.søndag i Påsketiden	Ofr.: Soul Kidz, Nattv., KK
6.mai	11:00	Høymesse	5. søndag i Påsketiden	Ofr.:Trosopplæringsfondet
20.mai	11:00	Gudstjeneste	7.søndag i Påsketiden	Ofr.: Menigheten
27.mai	11:00	Høytidsmesse	Pinsedag	Ofr.: Menigheten

I den nye gudstjenestereformen er det normalt alltid nattverd.
KK = kirkekaffe.

15.april

11:00

Familiegudstjeneste

2.søndag i Påsketiden

Ofr.:Trosopplæringsfondet, 8-åringer, Nattv., KK

29.april

19:00

Ung Messe

4.søndag i Påsketiden

Ofr.: Trosopplæringsfondet, Konfirmanter, Milkere

13.mai

11:00

Høymesse

6.søndag i Påsketiden

Ofr.: Trosopplæringsfondet

17.mai

11:30

Familiegudstjeneste

17.mai / Kristi Himmelf.

Ofr.: Gatebarnprosjektet

Kirkeårets farger

Den eldste liturgiske drakt var hvit. Slik var det like inn i middelalderen. I sorgsituasjoner hører vi imidlertid også om svarte klær. Først i middelalderen møter vi messeklær i forskjellige farger. Etter at silken var kommet i bruk på 1100 tallet, kom det også bestemte forskrifter om farger. Disse skulle veksle med kirkeårstidene. Det er først og fremst messehagelen og stolaen som bærer preg av liturgiske farger.

Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire liturgiske hovedfarger. Vi taler idag om hvitt, rødt, fiolett og grønt som kirkeårsfargene.

	HVITT - er gledens, lysets og renhetens farge, ikke minst knyttet til de store Kristus-festene og dåpen. Vi møter den i juletiden (med unntak av 2. dag) og i den lange gledestid som påsketiden utgjør. Hvitt brukes dessuten ved brudevigsel og kan også brukes ved konfirmasjon.		GRØNT - er kirkeårets farge. Grønt står for vekst, liv og håp. Den møter oss i de mer nøytrale kirkeårstider: åpenbaringstiden og treenighetstiden (tiden etter pinse). Vi kan tale om grønt som vekstens farge i kirkeåret. I det tradisjonelle fargespråk regnes grønt som håpets farge.
	1. juledag, nyttårsaften og nyttårsdag, Kristi åpenbaringsdag, St.Hans/Jonsok, fra 1. påskedag til 6. søndag etter påske, Maria Budskapsdag, Allehelgensdag.		1. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag til søndag før faste (fastelavnssøndag), 1. mai og 17. mai, 1. søndag etter pinse til siste søndag i kirkeåret, Høsttakkefest.
	RØDT - er Åndens og martyriets farge, som står for ild og for blod. Rødt brukes i pinsen. Den samme farge har martyrdagene (hos oss 2. juledag, Stefanusdagen og Olsok/Olavsdagen) og dessuten Aposteldagen (6. søndag etter pinse). I det mer tradisjonelle fargespråk kalles rødt også kjærlighetens farge. Den røde fargen brukes også ved høytider hvor kirken og dens sendeverv på særskilt måte står i sentrum: kirkevigsel, vigsling av prester, kateketer og diakoner, kirkejubileum.		FIOLETT - er botens farge. Den fremholder kristenlivets dobbelthet: Et liv i anger og tro. Den er nå hos oss også blitt sorgens farge i kirkens år. Vi møter den særlig i "forberedelsestidene", advent og faste, men naturligvis også på Bots- og bededag. Dessuten brukes fiolett ved gravferd og sørgegudstjenester. Der det har vært i bruk kan sort brukes på langfredag og ved gravferd.
	2. juledag, Pinseaften til 2. pinsedag, Aposteldagen og Olsok.		Adventtiden, fastetiden, skjærtorsdag, langfredag og Bots- og bededag.

Om kirkeåret DE GAMLE KIRKE- OG MERKEDAGENE:



Kirkeåret er delt inn i dager og perioder som følger Det Nye Testamentets kronologi når det gjelder livet og virksomheten til kirkens grunnlegger, Jesus Kristus. Første søndag i kirkeåret er første søndag i advent (som inntreffer fire søndager før julaften). Advent betyr "ankomst" og er en tid (fire ukes) forberedelse til å ta imot Jesus. Julen er tiden for å feire Jesu fødsel; det vil si at Gud ble menneske gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. Etter jul kommer åpenbaringstiden som strekker seg over fem-seks uker. Hovedtemaet i åpenbaringstiden er hvem Jesus er, og hva han betyr for menneskene. Tiden før påske kalles fastetiden. Dette er en forberedelsestid der kirken minnes Jesu vandring opp mot Jerusalem der påskens drama utspilte seg. Midt i fastetiden kommer Maria Budskapsdag som feires til minne om at Gud valgte ut Maria som mor til Jesus. Maria Budskapsdag ligger 9 måneder før julaften. Påsken er de eldste kristne høytiden. Påskeuken starter med Palmesøndag som markerer Jesu inntog (ridende på et esel) i Jerusalem. Skjærtorsdag er hovedsaken Jesu siste måltid med sine disipler. På denne dagen ble kirkens nattverdfeiring innstiftet. Langfredag minnes Jesu korsfestelse og død på Golgata. Søndagen deretter, 1. påskedag, er kirkens store festdag. Da feirer de kristne at Jesus har stått opp fra graven og at han lever i dag. Sjette torsdagen etter 1. påskedag inntreffer Kristi Himmelfartsdag, - Jesu jordiske avskjed med disiplene. Pinsen kalles kirkens fødselsdag. Denne høytiden markerer Den Hellige Ånds komme til jorden og etableringen av den første Jesus-troende menighet. I pinsen understrekes at Gud virker blant menneskene også i dag. Kirkeårets lengste periode er treenighetstiden fra pinsen til advent. Hver søndag i denne perioden har navn etter hvor lang tid det er siden 1. pinsedag, (f. eks. "12. søndag etter pinse"). I treenighetstiden skal kirken gi rettledning om hva det er å leve et kristent liv. Noen søndager i treenighetstiden har egne navn, for eksempel Bots- og bededag og Allehelgensdag som er påfølgende søndager mot slutten av oktober.

Kirkeårets farger

Om kirkeåret

DE GAMLE KIRKE- OG MERKEDAGENE: